Tiden er forbi der bærekraftrapportering bare er interessant for de som må. Flere og flere bedrifter som ikke er lovpålagt rapporteringen, er nysgjerrige og ønsker å vise sine bærekrafttiltak for å oppnå fordeler og bidra til samfunnet.
4 fordeler bærekraftapportering kan gi din bedrift
Hvis du ser bort ifra det å faktisk bidra til en grønnere klode og FN`s bærekraftsmål, er det andre konkrete forretningsmessige fordeler bedrifter kan oppnå ved å rapportere på egne tiltak.
Leder for Teknologi og Innovasjon i Regnskap Norge, Hans Christian Ellefsen forklarer oss hva dette betyr i praksis.
1. For det første så handler om leverandørleddet.
-Når de store, noterte selskapene skal gjøre sin egen rapportering, er de avhengig av å ha innsikt i egne underleverandører. De bedriftene som kan tilgjengeliggjøre denne informasjonen enkelt, kan fort bli favorisert.
-De store selskapene ønsker å samarbeide med andre som bidrar bærekraftig i samfunnet. For underleverandører som ikke gjør dette, kan det påvirke omdømme deres negativt, og kundeforholdet kan mistes forklarer han.
2. Anbudsprosesser. Og spesielt offentlige anskaffelser.
-I større grad enn før ber stat, fylke og kommune om dokumentasjon på virksomhetenes bærekraft, og at dette blir vektlagt sammen med pris og kvalitet på varen eller tjenesten. Det er faktisk over 600 milliarder kr i året ute på anbud, så det kan fort bli dyrt å falle utenfor her og ikke kunne svare på sin bærekraft.
-Dette vil nok også smitte over på private anskaffelser når de skal ut å velge leverandører. Så i det store og hele, kan bedrifter risikere å bli utelatt fra anbuds- og tilbudsprosesser dersom de ikke kan vise til egne bærekraftstiltak.
3. Mangel på bærekraftinformasjon påvirke finansiering negativt
-Bankene er selv underlagt lovverket om rapportering, og må klassifisere sine kunders forretning basert på hvor bærekraftige de er (Green Asset Ratio). De ønsker selvsagt at deres kunder i størst mulig grad bidrar til at denne indikatoren blir så stor som mulig i konkurransen med andre banker.
-Derfor kan noen bedrifter risikere at bankene ikke vil gi de lån, hvis de ikke kan gjøre rede for sine bærekraftstiltak. Eller for eksempel måtte ta til takke med en høyere pris eller rente på lånet. Dette ser vi faktisk skjer allerede nå, poengterer Hans Christian.
4. Viktig i forhold til nyrekruttering og ansatte generelt
Vår leder for Rådgivningsteamet Tom Nøttveit, legger til at som arbeidsgiver er også bærekraftperspektivet viktig både i forhold til nyrekruttering og for ansatte generelt.
Flere og flere kandidater er opptatt av å jobbe et sted som bidrar positivt til miljøet, og etterspør denne type informasjon fra arbeidsgiver. Det kan fort bli en viktig brikke i å tiltrekke seg riktig type kompetanse fremover– og ikke minst beholde de ansatte man allerede har, poengterer Tom.
Flere ansatte reflekterer over de verdiene arbeidsgiveren står for, og vil kanskje også søke seg til bedrifter som er mer bærekraftig og som de tror har lenger overlevelsesevne.
-Når det gjelder lovpålagt rapportering for noterte SMB-bedrifter, så sier EU at dette vil komme en gang mellom 2026-2028. Men som vi har poengtert over så lønner det seg uansett å komme i gang med noe nå, for å ikke måtte møte noen av konsekvensene ovenfor, avslutter han.
Det finnes en nordisk standard for SMB-bedrifter
Hans Christian fra Regnskap Norge er en av initiativtakerne til den relativt nye nordiske standarden for bærekraftsrapportering. (Nordic Sustainability Reporting Standard – NSRS). I samarbeid med øvrige organisasjoner i Nordic Accountant Federation (NAF), har disse lansert et verktøy som skal hjelpe små og mellomstore bedrifter og regnskapsføreren med å legge rammene for en god og enklere bærekraftsrapportering.
I slutten av 2019 begynte vi å kartlegge hvilke formater som fantes for SMB-markedet, og vi så raskt at disse var alt for komplekse og passet kun til de aller største selskapene, forteller Ellefsen.
Bedriftsstrukturen i Norge er som i Europa for øvrig, og består av flest små og mellomstore bedrifter. Disse selskapene utgjør ca. 60 % av utslippene i Europa, derfor er det avgjørende at dette segmentet også kan jobbe effektivt med bærekraft.
-NSRS bygger på den internasjonale standarden GRI, Globale Reporting Initative, men er betydelig forenklet for å være relevant for SMB-segmentet. For å gjøre rapporteringen enkel, er det laget et excel-regneark med en tilhørende guide for de informasjonselementene som kan danne rapporteringen. Sluttresultatet kan tas ut i et pfd- format, og brukes som en samlet rapportering for bedriften, forklarer Ellefsen.
-Dette med bærekraftrapportering er jo relativt nytt, og derfor finnes det ikke noen fasit på hvordan dette skal gjøres eller hvordan sluttresultatet skal se ut. Vårt format vil veilede deg i hvilken informasjon du skal se etter, som kan være relevant for din bedrift. Hver enkelt virksomhet kan supplere med sin egenart i rapporteringen.
-Det viktigste er ikke akkurat å få dette perfekt første gangen, men å faktisk begynne. Dette må nok også modnes i bedriften, poengterer han.
Hvordan komme i gang?
Tom er enig i at det ikke er en quick fix, men likevel er terskelen ikke så høy som det kan se ut som.
-Ja, det vil kreve litt tid og tankevirksomhet for å finne ut av hvordan egen rapportering kan se ut. Ledelsen må på en måte dissekere bedriften. Det kan handler om å starte å se på sine egne leverandører og samarbeidspartnere, sier Tom.
-Selv om mange ikke har bærekraft som utgangspunkt i bedriften, så ser vi at de likevel gjør mye på den fronten i dag, som de kanskje ikke er helt klar over. Kanskje er de også veldig nære å for eksempel bli sertifiserte hos andre aktører som driver miljøvennlig.
-Det kan uansett være greit å starte med å finne bedritens nåsituasjon, for så å se hvor en skal legge ambisjonsnivået for fremtiden. Skal bedriften ta aggressive tiltak eller begynne så smått?
Vi tror at det viktigste her er å faktisk komme i gang, og finne noen av tingene egen bedrift gjør for miljøet allerede, og deretter sette seg noe mål for hva som skal bli bedre. Det er ikke alle som trenger å følge en standard med en gang, men heller gjøre sin første rapportering etter beste evne- ut ifra hvilken informasjons de har tilgjengelig.
-People, planet and profit skal gå hånd i hånd, og danne grunnlaget for en slags trippel bunnlinje. Og bærekraftstiltakene skal ta hensyn til alle disse tre dimensjonene. Vi tror det skal lønne seg å investere i miljøfremmede aktiviteter og leverandører i fremtiden, og ikke minst kunne synliggjøre det til resten av markedet.
-Det å ta en offensiv rolle nå kan gi bedrifter en stor konkurransekraft, fremfor å være defensiv og vente på at andre skal løpe forbi, poengterer han.
-Som et sist tips, vil jeg bare si at det er veldig viktig at bærekraft forankres i strategien til bedriften. Det må inn som en del av planleggingen og forankres både i ledelsen og i styret. De vi ser som gjøre dette, er et som lykkes aller best, avslutter Tom.
Bedre teknologi for innhenting av data
Selv om det er kommet en standard for SMB-markedet, så kan det for mange virke krevende å hente inn de dataene og den informasjonen som skal fylles inn.
-Vi ser at det skjer mye i markedet nå hva gjelder teknologi. Det kommer flere systemer for automatisering av selve datainnhentingen og beregning av klimaavtrykk, sier Ellefsen.
-Noen bygger på formater som allerede eksisterer, som eksempel SAF- T filen. Andre aktører bruker AI-teknologi til å lese informasjon fra for eksempel fakturaene. Vi ser også at ERP-leverandørene jobber med å tilgjengeliggjøre informasjon enklere fra systemet. Når så mange aktører er opptatt av det samme, vil det komme gode løsninger ganske raskt for enda bedre datauthenting og rapportering, fortsetter han.
-I nær fremtid kan bærekraft komme inn i regnskapene ved at du for eksempel bestiller noe fra en underleverandører, så følger det med bærekraftinformasjon med fakturaen.
Måler må jo å bygge opp en infrastruktur og en teknologi som snakker med hverandre, og som gjør at det er like rett å rapportere på bærekraft som på finansielle tall.
Produktdirektør i VIEW, Tore Bræin, er enig og jobber selv med løsninger for nettopp dette.
-Vi i VIEW kommer selv med en løsning nå, der kunder kan få aggregert opp informasjon som kan brukes til blant annet bærekraftrapportering. Både for innhenting av data i forhold til det økonomiske, det sosiale og for klimaregnskapet. Dette er utrolig spennende, og vil hjelpe så mange med å komme raskere i gang og få en god kvalitet på rapporten, sier han.
Regnskapsførerens rolle
Det er ikke uten grunn at det er regnskapsførernes bransjeorganisasjoner som står bak den nordiske standarden. Regnskapsførerne er veldig gode på å samle data, bearbeide informasjon, strukturere, kvalitetssikre og rapportere. Samme metode benyttes for bærekraftrapportering. Forskjellen er kun at det opereres med andre tall enn regnskapstallene.
-Vi opplever at det ofte er mangel på både tid og kunnskap hos mindre bedrifter der ute til dette arbeidet, og derfor trenger noen enten som sparringspartner eller for å få lagd sin første rapport, sier Tom.
Regnskapsføreren sitter tett på kundene sine, og har for eksempel oversikt over transaksjonstyper, leverandøravtaler og generelt god innsikt i virksomheten som helhet. De kan være en meget god resurs i arbeidet med å lage den første rapporten. Ikke minst er det kostnadseffektivt for bedriften å få hjelp av noen som allerede er på innsiden.
Og som vi har diskutert, så ser vi allerede tegn til at kunder er nysgjerrige på rapporteringen nettopp fordi de ønsker å ta del i de konkurransefortrinnene vi har diskutert over. I alle fall ikke stå utenfor, fordi man kom i gang for sent, avslutter Tom.
-Det er nettopp det, fortsetter Tore.
-Det koster ikke noe å ta en innledende prat om hvordan din bedrift kan begynne rapporteringen, men det kan koste mye å la være, avslutter han.