Bærekraft er på alles lepper om dagen, og det med god grunn. Næringslivet er betydningsfulle aktører for å bidra til et mer bærekraftig samfunn, og mange selskaper er engasjerte og opptatt av å dokumentetere det de gjør. Noen selskaper er pliktige til å gjøre bærekraftsrapportering, men det er også en økende interesse fra bedrifter som ikke er lovpålagt rapporteringen. I tillegg har det kommet standarder både for store og små selskaper.
En av de i VIEW som brenner for temaet er Tom Nøttveit. Han er leder for Rådgivningsteamet i Oslo, og har tatt et ekstra ansvar for å lære mer om og utvikle bærekraftrapporteringen for våre kunder.
Økende incentiver fra flere hold
FN sine 17 bærekraftmål har løftet bærekraftig utvikling globalt, og tydeliggjort hvilke utfordringer verden står ovenfor. Flere selskaper ønsker å bidra og opplever at det stilles flere krav enn før, både fra myndighetene, næringslivet og ikke minst forbrukerne.
-Mange selskaper ønsker å tydeliggjøre hva de bidrar med og hvordan de jobber bærekraftig, både for å ivareta eget omdømme og for å utvikle en bærekraftig og lønnsom forretningsmodell, sier Tom.
-En annen driver kan handle om å være attraktiv for investorer, banker og andre finansinstitusjoner. Grønne investeringer er populært, og da må det vises til hvordan selskapet jobber med bærekraft, poengterer han.
Det stilles nok også i økende grad flere krav gjennom leverandørkjeden i næringslivet. Jeg tror mange leverandører får spørsmål fra sine kunder om å dokumentere eget fotavtrykk. Flere og flere virksomheter ønsker å benytte seg av leverandører som tar ansvar for en bærekraftig utvikling, og som kan dokumentere sitt eget bidrag. Gjennom å dokumentere eget arbeid innen bærekraft, kan bedrifter også få tilgang til å kvalifisere seg til å delta i flere anbud.
-Aktørene i hele verdikjeden påvirker hverandre til å rette fokuset på bærekraftig business. Da er selve bærekraftrapporteringen en veldig fin måte å synliggjøre seg på som en trygg og attraktiv leverandør i markedet, fortsetter han.
Standarder og rammeverk for bærekraftsrapportering
Bærekraftrapportering kan være omfattende å sette i system, men det er utviklet noen standarder bedrifter kan ta i bruk for veiledning. Standardene er utformet for å forbedre sammenlignbarhet over landegrenser og sikre kvaliteten på informasjonen.
-Den internasjonale standarden Global Reporting Initiative (GRI), er nok den aller mest kjente og kanskje mest brukt for store virksomheter, sier Tom.
I 2021 kom den første standarden for bærekraftrapportering tilpasset små og mellomstore bedrifter.
Nordic Sustainability Reporting Standard (NSRS) er en nordisk standard utviklet gjennom Nordic Accountant Federation, hvor Regnskap Norge som initiativtaker har hatt en sentral rolle i utviklingen av standarden.
I VIEW har vi begynt arbeidet med å blant annet fordype oss i NSRS. Vi har mange kunder i segmentet små/mellomstore bedrifter, og vi ønsker å hjelpe disse med en effektiv rapportering. NSRS legger opp til en gradvis tilnærming til omfanget av rapporteringen.
-Virksomheter som ikke har lovpålagt rapportering kan altså starte i det små og gradvis bygge erfaring og kompetanse. For de fleste vil bærekraftrapportering være en modningsprosess. Etterhvert har en lagt et godt grunnlag for mer omfattende rapportering.
Som en regnskapsleverandør er vi godt egnet til å hjelpe selskaper med denne type rapportering, fordi vi sitter tett på tallene og har erfaring med å innhente og strukturere informasjon. De som kommer til oss, vil også dra nytte av lignende kunders suksesshistorier da vi har mange bedrifter fra ulike bransjer på kundelisten.
Teknologi og verktøy for bærekraftsrapportering
-Fordi vi er teknologidrevne er vi vant med å bruke teknologi for effektivitet og presisjon. Verktøy som for eksempel Power BI, kan legges på toppen av selskapets data for å bygge skreddersydde rapporter og se sammenhenger.
-Men også AI- teknologi vil være en stor motor for å få en rikere rapportering, sier Tom entusiastisk.
-Vi forventer også at produsentene av ERP-systemer etter hvert har utviklet løsninger som i større grad legger til rette for bærekraftrapportering. Parallelt utvikles spesifikk programvare for å håndtere slik rapportering, og på dette området vil det nok skje mye fremover.
-Etter hvert kommer det nok også flere bransjestandarder. Det er jo en stor fordel at rapporteringen standardiseres. Enn så lenge er det lurt å komme i gang ved å sette seg inn i hvordan virksomheten påvirker samfunnet og hva som kan gjøres for å bidra til en positiv utvikling. I tillegg forankre dette hos styret og ledelsen. Det er en veldig god start, poengterer han.
Hvordan komme i gang?
Regnskapslovens § 3-3 «Redegjørelse om samfunnsansvar» pålegger alle store foretak å rapportere på menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon. Her er det krav til minimumsinformasjon, men ikke konkrete krav til hvordan rapporteringen skal foregå eller utformes.
Sånn det er nå, så må du bruke en del skjønn. Standardene/rammeverket som nevnt ovenfor kan være en veldig god veiledning i en startfase, men de er omfattende. Mange selskaper velger å ta utgangspunkt i FN sine 17 bærekraftmål, og velge ut noen få mål ut ifra hva som er mest relevant for selskapets egen drift og formål.
-Det kan være lurt å se på hva andre selskaper i samme bransje gjør. Mange selskaper har allerede erfaring fra slik rapportering, og her kan man i årsrapport eller på selskapets hjemmeside hente noen tips om for eksempel relevante måleparametere for sin egen industri, fortsetter han.
-Miljøsertifiseringer er også aktuelt å ha med i en bærekraftrapport. Miljøfyrtårn er et eksempel på en aktør som tilbyr sertifiseringer som synliggjør miljøarbeid. Svanemerke er også en etablert aktør som vurderer hvor miljøvennlig dine produkter er. Slike miljøsertifiseringer er absolutt relevant informasjon å inkludere i bærekraftrapporteringen, presiserer han.
Alt tyder på at bærekraftsrapportering blir viktig fremover
-Alt tyder på at bærekraftsrapportering blir viktigere fremover, både for egen konkurransekraft og som et lovpålagt krav fra myndighetene. Derfor tror vi at det vil skje mye på kort tid nå med tanke på formater og innhold i rapporteringen.
Vi merker allerede at mange kunder er interesserte i å diskutere bærekraftsrapportering, selv om de ikke er rapporteringspliktige ennå. De er nysgjerrige på hvordan de kan komme i gang og ønsker å sette seg mål.
-Jo fortere du blir bevisst på din egen situasjon og hvor du ønsker å være mht. bærekraft, jo lettere er det å utarbeide noe som gir mening for virksomheten og for brukeren av informasjonen. Ikke minst sette seg inn kravene som kommer, for det gjør de, avslutter han.
